Etter å ha vært her i tre uker, og blitt litt kjent med denne vakre, sjarmerende byen, tenkte vi fortelle litt om vårt nye hjemsted. Byen heter León, og omtales som det intellektuelle sentrumet i Nicaragua. Her ligger et anerkjent universitet, og det er over gjennomsnittlig tetthet av studenter. Menneskene er varme, hjelpsomme og forståelsesfulle når vi stotrer oss fram med hakkete, nyervervede spanskkunnskaper.
Fun facts:
- Hver dag ca kl 7.00 og ca kl 12.00 går flyalarmen! Tidligere fungerte den som innkalling av bomullsplukkerne som skulle til jobb, men i dag har den ingen annen funksjon enn å skremme livet av nordmenn de første dagene. Og legg merke til ca-ene - flyalarmen styres manuelt og, vel, her lever man med en annen tidsfølelse - nica-time.
- Kun én av gatene i byen har gatenavn! Resten av gateadressene refereres til i forhold til denne gaten eller andre landemerker som parken eller en kjent katedral.
- Alle gatene er enveiskjørte! Jeg spurte en om hvordan man visste hvilke gater som var enveiskjørte i hvilken retning, men han bare ristet på hode og sa: "You've got to be local".
- Det finnes bare ett trafikklys i hele byen, men trafikkbildet fungerer likevel overraskende bra!
- Alle husene er bygget i kun én etasje!
- Det er fyrverkeri hver dag! Ettersom Nicaragua er veldig katolsk og har en ny helgen å feire hver dag, blir det en del fyrverkeri - midt på dagen eller midt på natten.
Som dere skjønner er bybildet her veldig annerledes enn i Oslo. Det markeder og boder over alt, stappfulle busser, biler, en hel familie på én sykkel, og hest og kjerre i salig blanding i gatene.
León har en særegen sjarm, og vi er virkelig blitt glade i vårt nye hjem!
