Studiesenteret

Hola! Tenkte det var på tide å vise dere vår hverdag her i León. Det er nemlig ikke slik at vi bare leker med barn, surfer og fester; vi har faktisk også forelesninger, seminarer og lekser. Over ser dere studiesenteret vårt på stranda, hvor vi i fritimene kan bade i bølgene eller gå tur på stranda. For oss er dette en veldig grei innledning til studentlivet.



Her sitter Marte og Line i gyngestolene og leser latinamerikastudier, og under konsentrerer Hedda seg om spanskleksene.




Etter å ha kommet til Nicaragua har vi (blant annet:)) lært å slappe av. En lærdom vi alle setter pris på, og setter til livs ved hjelp av de mange hengekøyene. Her ser dere Lise og Louise demonstrere:)





Som alle andre studenter må vi også vente på bussen, men vi slipper å fryse. Og vi har heller ingen problemer med å slappe av uten hengekøyer.

Strandtur til Corinto

Hei og hopp!
Forrrige søndag var vi på strandtur med en organisasjon som hjelper familier med kreftsyke barn. Hvert semester arrangerer Kultursudier denne turen til Corinto som ligger en times tur nord for León. Der ligger det en skjermet strand hvor vi lekte og badet med barna i flere timer. De barna som kan bli med på turen er blant de som er friskere og mange av dem er overlevende. Det var en fantastisk tur! Barna smilte og lekte dagen lang, og ettersom de fleste aldri hadde sett havet før, ble det mye plasking og moro i bølgene.

Heisann! En stund siden siste innlegg nå, vi skal prøve å bli flinkere til å oppdatere litt oftere:)

Her kommer noen bilder fra kveldene i León. Vi har funnet noen fine steder å spise og noen fine steder å danse og å prate:)

Pure Earth Café serverer vegetarisk pizza to ganger i uka. En pizza deles mellom to personer, og selges sammen med to mojitos. Her sitter Marie og Marte fornøyd å venter på deilig middag.

Lina og Hedda på Pure Earth Café

Her er Lina sammen med Keykoll, en jente vi kjenner fra utvekslingsprogrammet med universtitet i León, på et kjempekoselig sted som heter La Olla Quemada.

Marie, Hedda og Lina sammen med søstrene til Keykoll, som vi møtte på La Olla Quemada

Burdagsfeiring for Marte på La Olla Quemada, sammen med venner fra utvekslingsprogrammet

Lina og bursdagsbarnet:)

Iselin, Marie og Marte feirer bursdag videre på CamaLeón, et populært dansested. Alltid fullt, og åpent til folk drar hjem.

Marte, Hedda, Lina og Marie på Barbaro, en populær resturant med et imponerende utvalg av fargerike drinker.

 

Marie, Marte og Hedda deler den anbealte på Barbaro, flere lag med farget iskrem og tre sugerør:)

Baseball

Forrige fredag var vi på baseballkamp mellom León og Estelí. Det var veldig gøy! Masse liv og lyd, med folk som solgte mat og snacks overalt og ett korps på hver tribune. Selvet spillet var ganske forvirrende... De kastet denne ballen fram og tilbake, en gang innimellom var det noen som traff og spurtet avgårde, men de kom som regel ikke til first base en gang, og da var vi tilbake der vi begynte. Og slik holdt de på et par-tre timer... Men León vant til slutt!

En tommelfingerregel: Jo flinkere et land er i baseball - jo mer tilstede har USA vært i landet. Ikke overraskende er Nicaragua veldig gode i baseball.

San Juan del Sur

 Hei alle!

Her kommer et lite innlegg om en liten kystby vi besøkte sist helg - San Juan del Sur. San Juan er en koselig liten by, som bærer preg av mye turisme! Her ligger resturantene, butikkene, nattklubbene og surfesjappene tett. Byen er proppfull av amerikanske backpackere på dannelsesreise/surfetur, ofte med dreads og en forkjærlighet for reggae.

                                                                                                  
Fredag kveld var vi på reggeakonsert på "The Black Whale", et hyggelig utested med god stemning, live musikk, backpackere og lokale, alle i en stor dansende masse foran bandet.

Hedda og Marie tar en pause fra dansingen på The Black Whale.

Flammeshow på The Black Whale.

På lørdag besøkte vi en fantastisk strand ved navn Playa Hermosa (den vakre stranda), som omtales som en av de beste surfespottene i Mellom-Amerika. Vi fikk en kjapp innføring i surfing av badevaktene våre fra skolen, og hev oss på brettene. Det var ganske vanskelig, litt skummelt og utrolig gøy! Dette vil vi gjøre mer!

Lina surfer

På kvelden bar det av gårde på festival inne i skogen - the nica way. Vi satte oss på gratis festivaltransport, og lot oss frakte lenger og lenger inn i villmarka midt på svarte natta. da vi omsider var framme var det bekmørkt, vi fulgte lyden av konserten og plutselig åpenbarte festivalområdet seg. Vi ga en valgfri sum i donasjon til festivalen, fikk armbånd, og beveget oss nedover mot scena blant reggeadansende, hasjrøykende mennesker, god blanding av lokale og turister faktisk:) Først hørte vi et reggeaband fra Bluefield Music School, og ble sugd inn i deilig "tilbake til 70-tallet"-stemning og skjønte vi kom til kose oss:) Senere kom Mellom-Amerikas største rockeband på scenen, og vi konkluderte med at latinamerikaere er bedre på reggea enn på rock.


Bussturen hjem av en spesiell opplevelse. det var mange mennesker som skulle hjem på en gang, og bare én buss til å frakte alle sammen. Det viste seg mulig å presse overraskende mange folk inn i en gammel amerikansk skolebuss (blant annet ved å stable i høyden), og vi kjørte i vei. Ved første oppoverbakke meldte det første problemet seg, og bussen klarte ikke å få oss alle opp bakken. Dermed måtte alle av bussen, gå opp bakken og gjenta hele opplegget med å presse seg inn i bussen. Da det samme skjedde ved neste bakke, men denne gangen nektet bussen å kjøre selv på flat bakke, trodde vi kankje vi måtte gå fem mil gjennom skogen midt på natta, men til alt hell møtte vi på en ny buss, som fraktet oss inn til byen.

Vi hadde en fantastisk tur til San Juan, og drar gjerne tilbake en dag:)

Marie er fornøyd med å ha funnet ut hvor hun hører hjemme

Lina koser seg med fersk fruktjuice:)

Marie foran Nicaraguas største innsjø

León

Etter å ha vært her i tre uker, og blitt litt kjent med denne vakre, sjarmerende byen, tenkte vi fortelle litt om vårt nye hjemsted. Byen heter León, og omtales som det intellektuelle sentrumet i Nicaragua. Her ligger et anerkjent universitet, og det er over gjennomsnittlig tetthet av studenter. Menneskene er varme, hjelpsomme og forståelsesfulle når vi stotrer oss fram med hakkete, nyervervede spanskkunnskaper.

Fun facts:
- Hver dag ca kl 7.00 og ca kl 12.00 går flyalarmen! Tidligere fungerte den som innkalling av bomullsplukkerne som skulle til jobb, men i dag har den ingen annen funksjon enn å skremme livet av nordmenn de første dagene. Og legg merke til ca-ene - flyalarmen styres manuelt og, vel, her lever man med en annen tidsfølelse - nica-time.
- Kun én av gatene i byen har gatenavn! Resten av gateadressene refereres til i forhold til denne gaten eller andre landemerker som parken eller en kjent katedral.
- Alle gatene er enveiskjørte! Jeg spurte en om hvordan man visste hvilke gater som var enveiskjørte i hvilken retning, men han bare ristet på hode og sa: "You've got to be local".
- Det finnes bare ett trafikklys i hele byen, men trafikkbildet fungerer likevel overraskende bra!
- Alle husene er bygget i kun én etasje!
- Det er fyrverkeri hver dag! Ettersom Nicaragua er veldig katolsk og har en ny helgen å feire hver dag, blir det en del fyrverkeri - midt på dagen eller midt på natten.

Som dere skjønner er bybildet her veldig annerledes enn i Oslo. Det markeder og boder over alt, stappfulle busser, biler, en hel familie på én sykkel, og hest og kjerre i salig blanding i gatene.

León har en særegen sjarm, og vi er virkelig blitt glade i vårt nye hjem!

La vida nica

Vi har nå vært i León i tre uker og stortrives! Vi er til sammen femtifire skandinaviske studenter, fordelt på studiene flerkulturell pedagogikk og spansk med latinamerikastudier. Vi er fordelt på to hosteller i sentrum av byen. Dagene tilbringes på studiesenteret på staranda Las Piñitas, og på forelseninger inne i byen. Det er også mange aktiviteter og tings som skjer utenom studiet, som vi vil forteller om etter hvert.